Image showing a person at work

Velge åndedrettsvern

Når alle andre tiltak er gjort for å redusere farlige nivåer av eksponering, er åndedrettsvern det siste, men viktige trinnet for å forhindre at skadelige luftforurensninger kommer inn i kroppen via luftveiene.

Arbeidsgiveren er ansvarlig for valg, vedlikehold og levering av åndedrettsvernutstyr og dets bruk på arbeidsplassen. Brukeren er på sin side ansvarlig for å bruke det i henhold til arbeidsgiverens rutiner. Et program utformet for å beskytte ansatte mot eksponering for luftforurensning er beskrevet i retningslinjene i NS-EN 529: anbefalinger for valg, bruk, pleie og vedlikehold av åndedrettsvernutstyr.

4 TING SOM BØR TAS I BETRAKTNING

1. IDENTIFISERING

Hvilke farlige gasser, damper, støv, røyk eller aerosoler trenger vi å beskytte oss mot? Foreta målinger på arbeidsplassen og overvåk konsentrasjonen av de farlige stoffene.

2. RISIKOVURDERING

Er oksygennivået tilstrekkelig i hele eksponeringsperioden? Hva er helseeffektene av stoffene som er til stede? Er det noen grenser for yrkeseksponering for disse stoffene? Er det noen andre risikoer, for eksempel sprut, gnister eller eksplosive blandinger?

3. VELGE ÅNDEDRETTSVERN

Halvmaske, helmaske, batteridrevet eller trykkluftdrevet åndedrettsvernutstyr.

4. TRENING

Tilpasning, funksjonskontroller, bruk, lagring og vedlikehold. Rutiner for rengjøring og utskifting av filtre og slitedeler.

TO TYPER ÅNDEDRETTSVERN

1. FILTERBESKYTTELSE

Der den omgivende luften går gjennom filtre som fjerner forurensninger. Denne typen brukes der tilstrekkelig oksygennivå er til stede og kjente forurensninger kan fanges opp i filteret. Forurensningene må ha klare advarselsegenskaper i form av lukt eller smak i konsentrasjoner under yrkeseksponeringsgrensene. Filtre må ikke brukes der konsentrasjonene av forurensning utgjør umiddelbar fare for liv og helse.

Eksempler på filterbeskyttelse er halv- og helmasker med utskiftbare filtre såvel som filterbeskyttelse for halv- og helmasker eller hetter, visirer og hjelmer koblet til vifteenheter eller trykkluftforsyning. For forurensninger i gassform brukes passende gassfiltre med aktivt karbon som absorberer gassen. Når filteret blir mettet, starter et gradvis gjennombrudd av forurensninger, derfor er det viktig å sette opp retningslinjer for utskifting av filtre.

Partikler som støv, røyk og tåke fanges opp i partikkelfiltre. Når graden av tilstopping øker, øker pustemotstanden og filteret må skiftes ut hvis det er skadet eller det blir vanskelig å puste. Kombinasjonsfiltre brukes der det er både partikler og gass.

2. PUSTEAPPARAT

Forsyner brukeren med luft fra en uavhengig kilde, via sylindere med trykkluft eller luft som er egnet for å pustes inn fra en kompressor. Utstyr med kontinuerlig luftstrøm med luft tilført via slanger brukes i halv- og helmasker, hetter, hjelmer og visirer.

Åndedrettsvern med trykkluft kan brukes i alle miljøer som er egnet for filtre og der det er behov for et høyere beskyttelsesnivå. Noen stoffer kan ikke absorberes i filtre, og i slike tilfeller er åndedrettsvern med trykkluft det eneste alternativet.

Luften som innåndes må være i samsvar med NS-EN 12021 og for eksempel ikke overskride luktgrensen for olje (0,5 mg/m³).

ARBEIDSVARIGHET OG ARBEIDSMENGDE

For kortvarige jobber med lav arbeidsmengde kan en maske med negativt trykk brukes, dvs. halv- og helmasker med utskiftbare filtre. For å unngå skadelig lekkasje inn i masken er passformen mot ansiktet viktig, fordi innånding gir et undertrykk i masken. Høy innåndingsmotstand på grunn av store filterkombinasjoner bidrar til ytterligere undertrykk samt at det blir vanskeligere å puste.

Lengrevarende arbeid med stor arbeidsmengde krever ofte batteridrevet filterbeskyttelse. En batteridrevet vifte suger luften gjennom filteret og blåser den inn i ansiktsdelen, som kan være et løstmontert visir, hjelm eller hette, eller en tettsittende halv- eller helmaske. Luftstrømmen til utstyret er viktig for å opprettholde et positivt trykk i ansiktsdelen, selv under dyp innånding, spesielt ved bruk av løstmonterte visirer, hjelmer eller hetter.

Stor arbeidsmengde og forurensninger med dårlige advarselsegenskaper er eksempler på situasjoner der trykkluftsutstyr passer bedre å bruke. Trykkluften tilføres fra en kompressor via en luftfilterenhet og slange til en beltemontert reguleringsventil, til halv- eller helmaske eller hjelm, visir eller hette."

BESKYTTELSESFAKTOR

Alle typer åndedrettsvern har en spesifikk beskyttelsesfaktor som beskriver hvor effektivt de reduserer forurensningsnivået i luften, dvs. inne i ansiktsdelen.

Den tildelte beskyttelsesfaktoren (APF)
er basert på målinger i og utenfor verneenheten, utført på arbeidere i virkelige arbeidsmiljøer.

Den nominelle beskyttelsesfaktoren (NPF)
er basert på laboratoriemålinger i forbindelse med godkjenning av verneutstyret i henhold til NS-EN-standarden.

Beregning av verneutstyret som trengs på arbeidsplassen bør baseres på den tildelte beskyttelsesfaktoren (APF). Sjekk de nasjonale kravene til de tildelte beskyttelsesfaktorene i NS-EN 529.

TILPASSNINGSTEST AV PUSTEVERN

Hvis man bruker en halv- eller helmaske som er for liten eller for stor, risikerer man at pustevernets beskyttelsesnivå reduseres drastisk eller helt uteblir. Luften vil alltid ta den letteste veien, noe som betyr at hvis masken ikke sitter tett mot ansiktet, kommer den forurensede luften til å passere mellom ansiktet og masken, og ikke gjennom filteret.

Hvorfor tilpasningstest
En tilpasningstest er noe vi alltid anbefaler en ansatt eller privatperson som bruker halv- eller helmaske å gjøre. Grunnen til dette er å sikre at masken har en størrelse og utforming som passer til brukeren. Én størrelse passer ikke til alle, derfor må du tilpasse masken og finne den modellen og formen som passer til akkurat deg.

Det er også andre grunner til at et pustevern ikke gir ønsket beskyttelsesnivå, for eksempel skjegg, brede barter, kinnskjegg, arr eller smykker i ansiktet. Over tid kan dette forårsake permanent skade på lungene og kroppen.

Selv eksponering for lave nivåer eller konsentrasjoner av gasser og/eller partikler kan forårsake permanente skader på kroppen. Derfor er det viktig at man har så effektiv beskyttelse som mulig under hele sin aktive arbeidskarriere.

På enkelte markeder er det påbudt ved lov å gjennomføre en tilpasningstest før arbeidet påbegynnes, og på enkelte markeder er det kun en anbefaling. Kontroller nøye hvilke regler som gjelder for deg.

To metoder for tilpasningstester

Det finnes to typer tester man kan gjøre for å bekrefte om en halvmaske passer.

Kvalitativ tilpasningstest
Ved kvalitative tilpasningstester blir brukeren eksponert for en substans som enten smaker eller lukter sterkt. Som regel bruker man enten Bitrex, som har en bitter smak, eller Saccarin, som har en søt smak. Man kan også bruke isoamylacetat (bananolje), som lukter nettopp banan.

Problemet med denne typen tilpasningstest er at den er objektiv, der brukeren skal si om han eller hun kjenner lukt eller smak. Hvis personen er forkjølet eller har nedsatt lukte- eller smakssans, kan det innebære at pustevernet ikke fungerer. Denne metoden brukes kun for halvmasker.

Kvantitativ tilpasningstest
Sundström Safety anbefaler at man bruker kvantitative tilpasningstester, der man måler antallet partikler innenfor og utenfor masken og på den måten kommer frem til en tilpasningsfaktor.

Dette gjelder spesielt ved eksponering for kreftfremkallende eller allergifremkallende stoffer. Det finnes en rekke ulike måter å utføre disse kvantitative testene på, enten med godt utprøvde testmetoder eller i et laboratoriemiljø med tester for såkalt Total innlekkasje.

Denne typen tilpasningstest kan brukes både for halvmasker og helmasker.

Velg et passende filter for ditt arbeidsmiljø

aktuelle arbeidet og miljøet. Gassfilteret kan enkelt kombineres med et partikkelfilter for beskyttelse mot både gass og partikler.

Partikkelfiltre

til halv- og helmasker er delt inn i tre klasser avhengig av hvor effektivt de kan skille ut støv, tåke og aerosoler. Fargekode – hvit.

Et svært effektivt filter som for eksempel SR 510 P3 R gir beskyttelse mot alle typer partikler som støv, damp, tåke, spray, asbest, samt bakterier, virus og radioaktivt støv.

Høyere klassifiseringer dekker også lavere klassifisering, dvs. at P3 dekker både P1 og P2. Filtrene skiftes når partikkelfilteret fører til økt puste­motstand. Partikkelfiltre gir bare beskyttelse mot partikler.

Beskyttelsesklasser med tanke på effektivitet
(EN143)
(NaCl og petroleum)
P1 R/NR faste og våte partikler 80 %
P2 R/NR faste og våte partikler 94 %
P3 R/NR faste og våte partikler 99,95 %

”R” etter klassifiseringen betyr at partikkelfilteret kan gjenbrukes.
”NR” etter klassifiseringen betyr at partikkelfilteret ikke skal brukes mer enn ett skift.

Gassfiltre

til halv- og helmasker er delt inn i tre klasser avhengig av kapasitet og testkonsentrasjon.

Filterklassifisering
(EN 14387)
Testet i konsentrasjoner på
1 0,1 volumprosent = 1000 ppm
2 0,5 volumprosent = 5000 ppm
3 1,0 volumprosent = 10000 ppm
ppm=parts per milion (deler per million)
Filtertype Beskytter mot Fargekode
A Organisk gass/damp med kokepunkt over 65 °C, f.eks. løsemiddelnafta, toluen, styren og xylen Brown color code
B Uorganisk gass/damp som klor, hydrogencyanid og hydrogensulfid Light grey color code
E Syregass/-damp som svoveldioksid og maursyre Yellow color code
K Ammoniakk og bestemte aminer Green color code
AX Organisk gass og damp med kokepunkt under 65 °C, for eksempel aceton, metanol og diklorometan Brown color code
HG-P3 Kvikksølv Red and white dual color code
Gassfiltre gir bare beskyttelse mot gass.

Kombinasjonsfiltre

Kombinasjonsfiltre brukes når gass/damp forekommer samtidig med partikler, f.eks. ved høytrykksvasking, sprøytemaling, oppvarming av stoffer eller gass­kondensering. Velg et egnet gassfilter, og kombiner det med et partikkelfilter ved å presse dem sammen, eller bruk filtre med fast gass- og partikkelfilter i ett.